Un sentimento di natura in albi illustrati norvegesi contemporanei
DOI:
https://doi.org/10.6092/issn.1825-8670/7605Parole chiave:
Albi illustrati norvegesi, Mappe, Sentimento della natura, Attività outdoor, EcocittadinoAbstract
Il saggio indaga le modalità attraverso cui la letteratura per l’infanzia, in particolare quattro albi illustrati norvegesi contemporanei che contengono delle mappe, possono aiutare il lettore ad entrare in contatto, combinare e legare le proprie esperienze estetiche di lettura con le attività outdoor. Questa interrelazione permette di sviluppare e rafforzare un sentimento della natura, necessario per coloro i quali vogliono diventare ecocittadini, consapevoli del bisogno di investire in una società sostenibile. L’analisi si regge sulla teoria dell’ecocriticismo (Glotfelty, 1996; Garrard, 2012) e su studi che si focalizzano sulla rappresentazione dell’idillio (Gifford 2014), sulla teoria delle mappe letterarie (Glotfelty, 1996; Garrard, 2012) e sulla teoria dell’outdoor education (Presthus Heggen, 2015). Questa analisi rappresenta un contributo alla ricerca sulla natura nella letteratura per l’infanzia, che è stata intrapresa dal gruppo di ricerca Nature in Children’s Literature and Culture (NaChiLitCul) presso la Western Norway University of Applied Sciences di Bergen.
Riferimenti bibliografici
Andersen, G. (2014). Klimakrisen i litteraturen. In M. Sørensen & M. Fugl Eskjær (Eds.), Klima og mennesker. Humanistiske perspektiver på klimaforanfringer (pp. 107-123). København: Københavns Universitet Museum Tusculanums Forlag.
Bergthaller, H., Emmett, R., Johns-Putra, A., Kneitz A., Lidström, S., McCorristine, S., Pérez-Ramos, I., Phillips, D., Rigby, K., & Robbin, L. (2014). Mapping Common Ground: Ecocriticism, Environmental History, and the Environmental Humanities. Environmental Humanities, 5, 261-276.
Boellstorff, T. (2015). Coming of Age in Second Life: An Anthropologist Explores the Virtually Human. Princeton: Princeton University Press.
Bringsværd, T. Å., & Aisato, L. (2010). Tambar er et troll. Oslo: Gyldendal.
Bringsværd, T. Å., & Aisato, L. (2012). Tambar og sjumilsstøvlene. Oslo: Gyldendal.
Curtius, E. R. (2013). European Literature and the Latin Middle Ages. Princeton and Oxford: Princeton University Press.
Garrard, G. (2012). Ecocriticism. London and New York: Routledge.
Gifford, T. (2014). Pastoral, Anti-Pastoral, and Post-Pastoral. In L. Westling (Ed.), The Cambridge Companion to Literature and the environment (pp. 17-30). Cambridge: Cambridge University Press.
Glotfelty, C. (1996). Introduction. In C. Glotfelty & H. Fromm (Eds.), The Ecocriticism Reader. Landmarks in Literary Ecology (pp. xv-xxxvii). Athens (Georgia) and London: The University of Georgia Press.
Goga, N. (2016). Miljøbevissthet og språkbevissthet. Om ungdomsskoleelevers møte med klimalitteratur. Norsklæreren, 3, 60-72.
Goga, N. (2015). Kart i barnelitteraturen. Kristiansand: Portal Akademisk.
Grimeland, G. (2016). Bærekraftig fagdidaktikk i friluftsliv. In A. Horgen et. al. (Eds.), Ute! Friluftsliv – pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver (pp. 85-105). Bergen: Fagbokforlaget.
Heggen, M. P. (2015). Bærekraftig utvikling i norske barnehager – et spørsmål om naturfølelse? In B. O. Hallås & G. Karlsen (Eds.), Natur og danning. Profesjonsutøvelse, barnehage og skole (pp. 117-133). Bergen: Fagbokforlaget.
Johnsen, Å. K. (2013). Kubbes album om alt. Oslo: Gyldendal.
Johnsen, Å. K. (2015). Ulla og Bendik bygger by. Oslo: Gyldendal.
Kunnskapsdepartementet (2013a). Competence aims after year 2, Natural science. Retrieved March 20, 2017 from http://www.udir.no/kl06/NAT1-03/Hele/Kompetansemaal/competence-aims-after-year-2?lplang=eng
Kunnskapsdepartementet (2013b). Competence aims after year 2, Norwegian. Retrieved March 20, 2017 from http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/competence-aims-after-year-2?lplang=eng
Kunnskapsdepartementet (2011). Framework plan for the content and tasks of kindergartens 2011. Retrieved March 20, 2017 from http://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/framework_plan_for_the_content_and_tasks_of_kindergartens_2011_rammeplan_engelsk.pdf
Kümmerling-Meibauer, B. (1994). Det främmande barnet. En intertextuell analyse av Peter Pohls Janne, min vän. Barnboken, 17(2), 2-19.
Massey, G., & Bradford, C. (2011). Children As Ecocitizens: Ecocriticism and Environmental Texts. In K. Mallan & C. Bradford (Eds.), Contemporary children's literature and film: engaging with theory (pp. 109-126). Basingstoke: Palgrave Macmillan.
Nyrnes, A. (2017). Grøn topologi. Kultur og kritik, 123.
Quinn, F., Castéra, J., & Clément, P. (2015). Teachers’ conceptions of the environment: anthropocentrism, nonanthropocentrism, anthropomorphism and the place of nature. Environmental Education Research, DOI: 10.1080/13504622.2015.1076767, 893-917.
Sørensen, M. & Fugl Eskjær, M. (2014). Klima og mennesker. Humanistiske perspektiver på klimaforandringer. København: Museum Tusculanums Forlag.
Downloads
Pubblicato
Come citare
Fascicolo
Sezione
Licenza
Copyright (c) 2017 Nina Goga
La rivista è rilasciata sotto una licenza Creative Commons Attribution 4.0 International License (licenza completa).
